© Copyright 2006 - 2025 Kommunion AS
Betanien Hospital i Skien er en 70-årig spesialist
2009-10-01
7. januar 1939 åpent Betanien Hospital i Skien dørene
for første gang. 70 år etter er Betanien Hospital et spesialistsykehus
med rundt 25.000 pasienter innom dørene hvert år.
På revmakirurgisk operasjonsavdeling på Betanien Hospital driver de blant annet med skulderprotesekirurgi. Foto: Elisabeth Sagafos.
Betanien Hospital i Skien driver somatiske spesialisthelsetjenester innenfor tre spesialiteter – øye, revmatologi og revmakirurgi – og har en driftsavtale med Helse Sør-Øst. Med to sengeposter på totalt 42 senger, en stor poliklinikk og 180 ansatte har sykehuset et stort ansvarsområde innenfor sine spesialiteter.
- Vi er den eneste somatiske spesialistøyeavdelingen i Telemark og dekker derfor hele fylket, men vi får også mange pasienter fra Vestfold og Oslo-regionen gjennom fritt sykehusvalg. Innenfor revmatologi og revmakirurgi har vi ansvar for både Telemark og Vestfold, forteller direktør Terje Danielsen.
Pasienter ønsker seg til Betanien
For et lite privat ideelt sykehus er det ganske imponerende at Betanien Hospital har fått ansvaret for to hele fylker innenfor to av spesialistområdene sine. Da Helse Sør-Øst i fjor gjennomførte en prosess hvor ansvar og oppgaver skulle fordeles, ble det slått fast at Betanien Hospital skulle ha ansvar for revmatologien og revmakirurgien i Telemark og Vestfold.- Det har ulike årsaker til at vi har fått så store ansvarsområder. For det første så hadde sykehuset en lang tradisjon med pasientgruppen. Det har vært flere forsøk i Vestfold på å etablere egen revmatologisk avdeling der, men vi ser at vi har hatt kapasitet til å ta pasientgrunnlaget fra Vestfold, og så har faktisk pasientene selv ønsket seg til Betanien Hospital, sier Danielsen.
Ingen selvfølge
Det er ingen selvfølge at private sykehus får store ansvarsområder.- Som en følge av at de private ideelle sykehusene faktisk kan gå konkurs, har de ofte flere senger enn de offentlige sykehusene. Det er dessverre slik i spesialisthelsetjenesten at det er best betalt å drive sykehussenger. Det er dårligere betalt å drive poliklinikk. De sentrale føringene går på at vi skal drive mer poliklinikk og mindre senger, men det reflekteres ikke i finansieringsordningen. Dermed ville det være nærliggende å tro at Helse Sør-Øst ville redusere kostnadene ved å ha et mindre antall senger for de ulike spesialitetene og legge det inn i de offentlige sykehusene, men akkurat den økonomiske gevinsten har de ikke latt seg friste av. Helse Sør-Øst har klart og tydelig sagt at de ønsker å opprettholde de private ideelle som en del av helsetilbudet og det er vi glade for, forteller Danielsen.
Å mestre en ny hverdag
Som et spesialistsykehus har Betanien Hospital status som lærings- og mestringssenter. Det betyr at de skal holde kurs for de ulike pasientgruppene de har ansvar for. Gjennom disse kursene skal pasientene lære å leve med en ny sykdom eller lidelse og lære hvordan de kan mestre en ny livssituasjon som kanskje er preget av smerter eller begrenset bevegelighet.- I fjor hadde vi 10-12 forskjellige kurs som gikk over flere dager. Kursene settes sammen ut i fra de ulike pasientgruppenes behov, men akkurat nå holder vi på med å lage en ny strategi for kursene i et forsøk på å møte pasientgruppenes behov enda bedre. Vi ser at det er mange yrkesaktive personer som ofte har problemer med å ta fri 2-3 dager eller kanskje en hel uke for å gå på kurs. Vi prøver å bygge opp et modulbasert opplegg hvor de kan melde seg på ulike moduler basert på hvilke behov de har, sier Danielsen.
Kursene holdes av Betanien Hospitals egne fagfolk som er skolert i å holde lærings- og mestringskurs.
- De faggruppene som er aktuelle i de ulike kursene er de som holder dem, så det kan være leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter eller sykepleiere. Vi passer også på og alltid ha med en brukerrepresentant på kursene våre. De prøver å delta på hele kurset og fange opp hva den enkelte gruppen er opptatt av og komme med informasjon om det, forteller Danielsen.
Viktig å gi ansatte fagutvikling
I likhet med ledelsen i Stiftelsen Betanien Bergen er ledelsen på Betanien Hospital opptatt av de ansattes kompetanse. Hvert år settes det av et beløp som skal gå til fagutvikling og det er opprettet et fondsstyre hvor de ansatte kan søke om stipend til ulike typer kurs eller videreutdanninger.- Det er ledergruppen min som er styret for dette fondet og som behandler alle søknadene. Selv om det har vært år hvor økonomien har vært litt trangere, har vi passet på å holde av et bra beløp til kurs. I fjor fikk 139 av våre 180 ansatte dekket alle utgifter knyttet til kurs eller videreutdanning. I motsetning til de offentlige sykehusene som ofte kutter på den posten når det er trangt, har vi bevisst valgt å holde den oppe, så på fagutvikling så synes jeg vi har grunn til å være veldig stolte av det vi gjør, sier Danielsen.
Stabilitet
Arbeidsstokken på Betanien Hospital er veldig stabil. Staben har mye kompetanse og erfaring, men utfordringen er at gjennomsnittsalderen er relativt høy.- Ulempen med en høy gjennomsnittsalder er at på et eller annet tidspunkt må en relativt stor del av staben byttes ut over en kort periode. Da har vi en stor utfordring med å opprettholde kompetansen. Det ligger hele tiden i hodet vårt når vi tenker videreutdanning, kurs og nyrekruttering. Vi må sørge for og lage et løp slik at hvis det er noen som forsvinner ut så må vi begynne å bygge opp kompetanse før de som sitter på kompetansen i dag går av med pensjon, forteller Danielsen.
Forpliktet til forskning
I avtalen med Helse Sør-Øst er en av oppgavene Betanien Hospital er forpliktet til å drive på med forskning. Siden sykehuset ikke har egne ansatte med doktorgrad er de avhengige av å få forskningsveiledning og bistand fra andre institusjoner.- Vi ser at siden vi er avhengige av forskerveiledning, er det best for oss å delta på såkalte multisenterstudier, dvs. større prosjekt hvor flere sykehus inviteres til å delta. Vi har et veldig stort pasientmateriale som kan være vårt bidrag ved å undersøke pasienter og observere dem osv., og vi deltar i flere prosjekt med dette grunnlaget. Vi har også en stipendiat som driver basisforskning innenfor revmatologi hos oss, forteller Danielsen.
70 års
erfaring
Betanien Hospital har siden starten for 70
år siden vært en del av det offentlige helsetilbudet i Telemark. Selv
om de har måttet tilpasse seg de ulike reformene innenfor det
offentlige helsevesenet og har hatt noen endringer i forhold til
spesialistområder, har de hele tiden holdt fast ved, og tatt vare på
den tradisjonen det er å være et Betanien-sykehus.- Det er noe vi er stolte av. Når det gjelder spesialiteter har vi holdt på med øye siden starten, revmatologien har vi hatt siden slutten av 50-tallet og revmakirurgien siden 70-tallet. Vi mener derfor at vi er et bra og livskraftig sykehus som gjør at vi nå har planer om å rehabilitere og utvide sykehusbygningen, sier Danielsen.
Planer om rehabilitering
Selv om et 70 år gammelt bygg er godt vedlikeholdt, vil det møte utfordringer når det skal tilpasses moderne krav til sykehusdrift.- Nå har vi kommet til et punkt der vi må gjøre litt større ting for å tilpasse oss de kravene som er i dag. Vi har for eksempel fortsatt seksmannsrom og det ønsker vi å gjøre noe med. På sykehusene for 70 år siden hadde man veldig fokus på at pasientene skulle være innlagt. De lå lenge på sykehus, særlig den pasientgruppa vi har hatt i en del år. Pasienter med revmatisk sykdom lå lenge på sykehus og kunne være der i ukevis på opptreningsopphold. Man hadde relativt lite å tilby av behandling, i hvert fall av behandling som faktisk virket på sykdommen. Det bildet er nå snudd helt på hodet. Nå har vi ny medisin som virker på veldig mange pasienter og behovet for sykehussenger et helt annet. Nå er det den polikliniske oppfølgingen av pasientene og dagbehandlingen av pasientene som er viktig. Derfor må vi gjøre noe med huset vårt slik at det er tilpasset dagens virkelighet, forteller Danielsen.
Ferdig fornyet i 2011
De første tiltakene er allerede iverksatt og Betanien Hospital har nå to sengeposter mot tre tidligere. Siden driften nå er en annen, har de satt i gang et prosjekt hvor de ønsker å bygge om huset.- Forprosjektet skal være ferdig i oktober og så skal styret ta sin avgjørelse i månedsskiftet oktober/november på om vi skal gå videre og la dette bli en realitet. Det handler selvfølgelig først og fremst om hvor mye det koster, men også i hvilken grad vi klarer å dekke inn de økte utgiftene vi får. Jeg har et håp om at vi skal få det til. Hvis alt går som vi ønsker og vi får dette til, så skal det være ferdig i 2011. Vi begynner forsommeren 2010 og vil da være ferdige høsten 2011, så vi har veldig spennende tider framover, sier direktør Terje Danielsen.
Takk til Åse Meistad/Betanien Bergen for tekst og bilder.
